Tilbakeblikk
Allerede i 2005 ble det første felles initiativet blant Europas ledende pumpeprodusenter (via den europeiske pumpeorganisasjonen Europump) tatt en beslutning å ta i bruk energimerking av pumper. I dette tilfellet var det våte sirkulasjonspumper og det var frivillig deltakelse. Dette prosjektet var et eksempel på hvordan en industri på eget initiativ tar i bruk lovgivning for å fremme økt miljøbevissthet og redusert energiforbruk.
Merkingen hadde stort sett samme struktur som for tiden brukes til kjøleskap, vaskemaskiner og lyskilder.
Europa setter ny energi standard for pumper
I henhold til det såkalte ErP-direktivet ble EU kommisjonens første regulering av pumper trådt i kraft året 2011. Den konkrete forskjellen i forhold til tidligere forskrifter var at direktivet ikke lenger var frivillig, men måtte følges av alle EU-land ved salg av pumper. Dette første direktivet innbefattet tørr motoriserte pumper, så vel som sirkulasjonspumper og trykkstøtende pumper.
Forordningen omfattet effektiviteten til elektriske motorer, og det tidligere gjeldende indeksmerket EFF1-EFF3 ble erstattet av den såkalte International Efficiency (IE) indeksen.
Tabellen under viser de forskjellige trinnene med en gradvis økning av kravene.
Hvis vi går tilbake til våre sirkulasjonspumper, så fulgte det også en annen EU-regulering i henhold til ErP-direktivet 1. januar 2013. I dette tilfellet skulle pumpene være under en forhåndsdefinert indeks, den såkalte Energieffektivitetsindeksen. I første fase ble denne indeksen satt til 0,27 og fra 1 august 2015, skjerpet til 0,23, som også gjelder i dag (2018). Motoraggregater er også inkludert i direktivet.
Som et resultat var det gjennomsnittlige strømforbruket for nyinstallerte våtløper sirkulasjonspumper betydelig lavere.
For å få et bilde av energibesparelsespotensialet, har EU-kommisjonen anslått at vi innen 2020 kan oppnå årlige energibesparelser i hele EU på 23 TWh - som tilsvarer kraftproduksjonen av seks mellomstore kullkraftverk. Tabellen under viser tidsplanen og type installasjon delt inn i de forskjellige trinnene.
Tørr motoriserte pumper og dens hydraulikk
EI-indeksen som tidligere er beskrevet, tar kun hensyn til tørrpumpens motoreffektivitet. For et helhetlig utseende og for å øke pumpens samlede effektivitet ble et hydraulisk effektivitetsdirektiv, den såkalte MEI-indeksen, etablert i 2013. MEI står for minimumseffektivitetsindeksen og er en dimensjons løs faktor.Indekset angir prosentandelen av pumper som er solgt på markedet på et bestemt tidspunkt, som hadde lav hydraulisk effektivitet. For eksempel innebar MEI 0,4 at 40 prosent av pumpene som var på markedet, ikke oppfyller de nåværende kravene.
Kravene til MEI-indeksen gjelder for både tørr motoriserte pumper, trykkøkning og borrehullspumper.
Fra 1 Januar 2013, MEI ≥ 0.1.
Fra Januar 1, 2015, MEI ≥ 0.4.
I dag (2018) er det ingen tidsangivelse for når MEI ≥ 0,7 skal gjelde som et krav. Eksempler på pumpemodeller som allerede er innenfor rammen av MEI ≥ 0,7, er Wilo-Stratos GIGA sirkulasjonspumpe og trykkøknings pumper og boosterpumper i Wilo-Helix-serien.